Det tysk-romerske riket.html



Det hellige romerske rike, fra 1500-tallet kjent som Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich deutscher Nation) var den offisielle betegnelse for det riket og statsdannelsen som oppsto da det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet ved traktaten i Verdun i 843 og som eksisterte i nesten et årtusen frem til det ble oppløst på Napoleons initiativ i 1806. På norsk er riket vanligvis kalt Det tysk-romerske rike. I Tyskland kalles det gjerne «det gamle riket». Før sin oppløsning omfattet riket mesteparten av dagens Tyskland, Tsjekkia (Bøhmen), Østerrike, Liechtenstein, Slovenia, Belgia og Luxembourg, og inkluderte store områder i dagens Polen og deler av Nederland og Kroatia, samt deler av Frankrike og Nord-Italia.

Den keiserlige dobbeltørnen med landenes våpen

Den tysk-romerske keisers banner etter 1400

Det tysk-romerske rikes keiserkrone fra det 10/11. århundre

Tegning: Johann Adam Delsenbach, 1751

Med kroningen av frankerkongen Karl den Store til keiser av pave Leo III i Roma i år 800 ble forbindelsen knyttet til det gamle romerske keiserriket. Etter å ha gått delvis i oppløsning ble riket gjenopprettet av Otto I den store i 962.

I 1254 ble første gang navnet Sacrum Imperium Romanum (Heiliges Römisches Reich) benyttet, et navn som understreket motsetningen til det tidligere hedenske romerriket, men også ga en sakral begrunnelse for tyske herskeres overherredømme over «Aftenlandet» (Abendland, den vestlige verden). Tillegget «av den tyske nasjon» (Nationis Germanicae) oppsto i senmiddelalderen. Frem til 1806 var Tysklands offisielle navn Heiliges Römisches Reich deutscher Nation.

Det hellige romerske rike var ingen nasjonalstat, men en overnasjonal statsdannelse bestående av et konglomerat av land i vest- og Sentraleuropa. Styreformen var føderal-monarkisk med en keiser som ble kronet av paven i Roma, og valgt av et kurfyrstekollegium bestående av de mektigste fyrster innenfor riket. De enkelte fyrstene hadde stor grad av uavhengighet. Det fantes enkelte sentrale institusjoner, som Riksdagen, Rikskammerretten, Rikshoffrådet og i krigssituasjoner en felles Riksarmé, men ingen sentral regjering eller egentlig hovedstad. Særlig etter freden i Westfalen i 1648 var riket blitt mest et løst forbund av tyske territorier - eller som Voltaire spottet: «Hverken hellig, romersk, eller et rike». Et tettere samarbeide strandet som regel på de store fyrstenes egenrådighet og til slutt på motsetningsforholdet mellom Preussen og Østerrike.

Samtlige territorier i riket hadde foretredelsesrett på Riksdagen og var i denne forbindelse oppdelt i et antall rikskretser og 3, senere 4, stender. Den danske konge hadde som hertug av Holsten sete i riksdagen fra 1487, den svenske som hertug av Vorpommern, fyrstbiskop av Bremen og fyrstbiskop av Verden/Aller sete fra 1648. Flere av fyrstene hadde besittelser utenfor riket, såsom markgreven av Brandenburg, som samtidig var hertug, senere konge, av Preussen, og erkehertugen av Østerrike, som samtidig var konge av Ungarn. Da det var langt over 1000 territorier, kunne Riksdagen anta en anselig størrelse, hvorfor man grep til reduksjon i bestemmelsesretten, slik at ikke hele riksdagen skulle involveres i enhver beslutning. Det tysk-romerske rike er av noen blitt sammenlignet med EU.

Da Napoleon Bonaparte kom til makten i Frankrike og invaderte Tyskland, for deretter å okkupere en stor del av de keiserlige landene, falt det tysk-romerske rike sammen. Keiser Frans II la i 1806 ned kronen som tysk-romersk keiser. Samtidig utropte han seg til keiser av Østerrike. På Wienerkongressen etter seieren over Frankrike sluttet tyske stater seg igjen sammen i det tyske forbund (Deutscher Bund).

rediger Litteratur

• Gotthard, Axel (2003): Das Alte Reich. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, ISBN 3-534-15118-6
• Schmidt, Georg (1999): Geschichte des Alten Reiches. Staat und Nation in der Frühen Neuzeit 1495 - 1806. München: C.H.Beck, ISBN 3-406-45335-X

rediger Se også

Det tysk-romerske rike 843

Det tysk-romerske rike rundt 1630 med dagens grenser markert

Riket etter freden i Westfalen 1648.

• Keisere av det tysk-romerske rike

Denne Tyskland- og historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på nynorsk, som kan benyttes som kilde.