|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm, Tyskland, død 18. april 1955 i Princeton, New Jersey) var en tysk teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å formulert relativitetsteorien. Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. århundre. Han var president for Deutsche Physikalische Gesellschaft 1916-18 og fikk Nobelprisen i fysikk i 1921. I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ultimate geniet. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i 1999 ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (århundrets person) av Time Magazine.
rediger FamilielivEinstein var av jødisk opprinnelse og fikk i 1901 en datter, Lieserl Einstein, med sin fremtidige kone, matematikkstudenten Mileva Marić. Han fikk aldri se barnet, som trolig ble adoptert bort kort tid etter. Noen mener imidlertid at hun døde som spedbarn. I 1903 giftet han og Mileva seg. De fikk senere sønnene Hans Albert Einstein og Eduard Einstein. I 1919 skilte han seg fra Mileva og giftet seg med søskenbarnet sitt, Elsa Löwenthal. (Hun var født Einstein, men brukte etternavnet til sin første mann, Max Löwenthal.) Ekteskapet forble barnløst. Hans Albert (1904-1973) ble professor i hydraulikk ved et universitet i California. Han hadde lite å gjøre med sin far, men delte flere av hans interesser. Eduard (1910-1965) interesserte seg for psykiatri. Imidlertid hadde han diagnosen schizofreni og oppholdt seg mye på sykehus. Faren sendte penger til sin forhenværende kone for behandling av sønnen. rediger Livsskildring
Einstein ble født i Ulm i det daværende kongeriket Württemberg i Tyskland, men vokste opp i München. Som tenåring flyttet han alene til Sveits for å bli student, men strøk på opptaksprøvene til skolen på det første forsøket. I 1896 sa han fra seg sitt tyske statsborgerskap for å slippe å gjennomføre militærtjenesten, og begynte som lærerstudent ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (Zürich polytekniske institutt). Han var gløgg, men utmerket seg ikke som noen lynskarp elev. I 1900 ble Einstein uteksaminert som lærer i matematikk og fysikk, og fant ut at han ville prøve å få en vitenskapelig artikkel som han hadde skrevet, på trykk i tidsskriftet Annalen der Physik. Artikkelen, som ble godtatt, tok for seg egenskapene til væsker i sugerør (av alle ting). I det samme nummeret som Einsteins artikkel ble trykt, publiserte Max Planck sin kvanteteori. Etter dette forfattet Einstein en rekke vitenskapelige artikler, til tross for at han ikke hadde tilgang til noe laboratorium og ikke var tilknyttet noe universitet. De fleste handlet om statikk. I etterkant gjorde han den samme, skuffende oppdagelsen som Planck hadde gjort tidligere i sin karriere, at alt arbeidet han presenterte i artiklene sine, hadde vært gjort før, bare aldri publisert i noe internasjonalt kjent tidsskrift, av den produktive, men smålåtne J. Willard Gibbs på Yale University. I 1902 tok han seg jobb som Vorprüfer (teknisk tester) av tredje grad ved patentkontoret i Bern. Han likte arbeidet og ble i stillinga i syv år. På fritiden puslet han med teoretisk fysikk og fortsatte å skrive artikler. rediger Mirakelåret 1905I 1905 hadde Einstein sitt Annus mirabilis som fysiker. Da publiserte han fire artikler som kom til å snu hele vårt verdensbilde på hodet: Han introduserte relativitetsteorien, forklarte den fotoelektriske effekten, brownske bevegelser og utledet dessuten sin berømte likning E = mc2. Tre av de fem artiklene han publiserte det året i Annalen der Physik, blir ansett å være blant de største verkene gjennom tidene innen fysikk. For blant annet artikkelen om den fotoelektriske effekten fikk han Nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i 1921. Det vakte ikke umiddelbar oppmerksomhet at Einstein hadde løst flere av de største mysteriene i universet, og han fikk ikke noe gjennombrudd på grunn av dette. Han søkte på jobb som foreleser ved universitetet, men fikk avslag. Like etterpå prøvde han å få arbeid som lærer på en ungdomsskole, men fikk igjen avslag. En søknad om forfremmelse til teknisk tester av andre grad ble også avslått. Så han fortsatte som tester av tredje grad på patentkontoret. I 1920 gjestet Einstein for øvrig Universitetet i Oslo og holdt forelesninger om relativitetsteorien. 100-årsjubileet for relativitetsteorien ble markert med verdens fysikkår 2005. I tiden mellom 1907 og 1917 funderte Einstein først og fremst på problemet med å forklare gravitasjon. Dette teoretiske arbeidet kulminerte i hans aller viktigste verk: den generelle relativitetsteorien, publisert tidlig i 1917. To år etter var første verdenskrig over, og Einstein ble plutselig kjent over hele verden. 4.oktober 1914 underskrev 4.900 tyskere (deriblant Max Planck og Wilhelm Röntgen) oppropet An die Kulturwelt (= til den dannede verden), som hevdet at «Det er ikke sant at Tyskland er skyld i denne krigen... Det er ikke sant at vi på formastelig vis har krenket Belgias nøytralitet... Det er ikke sant at vår krigføring bryter folkerettens bestemmelser... Det er ikke sant at kampen mot vår såkalte militarisme ikke er en kamp mot vår kultur, slik vår hykleriske fiende påstår. Uten tysk militarisme ville tysk kultur for lengst vært utradert fra jordens overflate...» Einstein var ikke blant underskriverne, tvert om deltok han i utarbeidelsen av et mot-manifest, Opprop til européerne, basert på at Europas vitenskapsfolk måtte samarbeide over landegrensene for å stoppe det pågående massedrapet ved fronten. Dette oppropet fikk imidlertid ikke mer enn fire underskrifter, og ble i tillegg brukt mot Einstein som et bevis for hans manglende nasjonale sinnelag. [1] I desember 1932 reiste han til USA. Einstein var jøde, derfor reiste han ikke tilbake da Adolf Hitler kom til makten. I 1933 slo han seg ned i Princeton. Han kom aldri mer til å dra til Tyskland. Å bli «verdenskjendis» er uvanlig for vitenskapsfolk. Etterhvert ble Einstein mer kjent enn noen annen forsker gjennom historien. Den generelle relativitetsteorien står virkelig i en særklasse blant vitenskapelige verk. Forfatteren C.P. Snow har påstått at selv om den spesielle relativitetsteorien fra 1905 var revolusjonerende og viktig, var tiden moden for idéen, og hvem som helst ville ha kommet på den innen fem års tid uansett. Men hadde ikke Einstein tenkt ut den generelle relativitetsteorien, ville vi trolig ha ventet på forklaringen den dag i dag. Einstein døde i Princeton i New Jersey i USA i 1955. Han donerte hjernen sin til forskning. Patologen Thomas Harvey obduserte ham, og oppbevarte i førti år Einsteins hjerne hjemme hos seg i en plastbeholder med sprit. Iblant sendte han prøver av hjernen til andre forskere, og Marian Diamond ved universitetet i California i Berkeley påviste en uvanlig høy forekomst av gliaceller i hjernebarken hos Einstein. Jo mer kompleks en art er, jo flere glia-celler rommer hjernen i forhold til nerveceller. Diamonds funn tyder på at Einsteins hjerne utviste forsterket synapse-dannelse, men det er ikke kjent om dette var grunnen til hans genialitet. [2] rediger Statsborgerskap
rediger PriserEinstein fikk i 1921 tildelt Nobelprisen i fysikk for sin utforsking av den fotoelektriske effekten og for sitt arbeide med teoretisk fysikk. I 1999 ble Einstein kåret til den viktigste personen på 1900-tallet av tidsskriftet Time Magazine. rediger Publikasjoner
rediger Referanser
rediger Se ogsårediger Eksterne lenker
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
| All Right Reserved © 2007, Designed by Stylish Blog. |